Et ståltau er en maskin som opererer innenfor en annen maskin-skiven og trommelsystemet. Geometrien til skivesporet er den primære ytre determinanten for et taues utmattelseslevetid. Når sporprofilen ikke samsvarer med tauets nominelle diameter, akselererer en serie komplekse sidekrefter-kjent som "klemming"- nedbrytningen av trådene.

Radius av svikt:

Et sunt skivespor bør typisk ha en radius på 0,525 til 0,550 ganger den nominelle taudiameteren. Hvis sporet er for stramt, "klemmer" det tauet, og forhindrer at de enkelte ledningene glir mot hverandre under bøyning. Dette låser de indre trådene og fører til raske utmattelsessprekker ved «kontaktpunktene mellom-trådene». Omvendt, hvis sporet er for bredt, flater tauet ut under belastning, noe som fører til strukturell deformasjon eller "birdcaging".

Hardhetsdifferensialen:

Ideelt sett bør skivesporet være litt mykere enn ståltaustrengene for å hindre at tauet "skjærer" seg inn i maskinen. Men i tunge-havnekraner ser vi ofte herdede skivespor. I disse tilfellene blir tauoverflaten offerelementet. Hos SOLITE tilbyr vi konformitetsrevisjon av skive- for våre kunder, ved å bruke presisjonsmålere for å sikre at det mekaniske grensesnittet mellom stålet og skiven er et optimalisert partnerskap av geometri og fysikk.